Jacobine Camilla Collett

1813 - 1895

Norge

Levede som barn og ung i centrum af det nye Norges kulturstrid og voksede op på Eidsvoll, hvor hendes far, præsten Nicolai Wergeland, deltog i den grundlovsgivende Eidsvollrigsforsamling og agiterede for Norges kulturelle løsrivelse fra Danmark. Hendes bror var digteren Henrik Wergeland, siden symbol på norsk nationalfølelse og frihedsbegejstring. Efter sin hjemkomst fra herrnhuternes pigeskole i Christiansfeld i Slesvig, hvor hun læste tysk litteratur, forelskede hun sig i digteren Johan Sebastian Welhaven, broderens litterære modstander, en ulykkelig kærlighed, som satte sig stærke spor i forfatterskabet.

Under et længere ophold i Hamburg 1836-37, hvor hun bl.a. kom i den senere forfatter Therese von Bacherachts salon, blev hun meget optaget af skribenter som Rahel Varnhagen og George Sand. I ægteskabet 1841 med litteraturkritikeren og juristen RJ. Collett fik hun på syv år fire sønner, samtidig med at hun fortsatte sin intellektuelle udvikling og debuterede 1842 med det kvindepolitiske essay “Nogle Strikketøisbetragtninger” i avisen Den Constitutionelle. Da hun blev enke i 1851, opløste hun hjemmet og indledte en omflakkende tilværelse, om vinteren ofte på rejse i Europa, om sommeren med ophold i Norge.

Fra sin tidligste ungdom var hun en ivrig dagbogs- og brevskriver, og i 1840’rne skrev hun artikler, skitser og noveller, som hun offentliggjorde anonymt. Hendes hovedværk Amtmandens Døttre, 1854-55, der grundlægger den realistiske romantradition i Norge, kritiserer pigeopdragelsen og ægteskabstvangen i datidens borgerlige miljøer. I de lange Nætter, 1863, er et velskrevet erindringsværk, hvor formen reflekterer de vanskeligheder, genren giver en kvindelig skribent. Siden udkom Sidste Blade, 1868, 1872, 1873, Mod Strømmen, 1879, 1885, og Fra de Stummes Leir, 1877, der i artikler og essays set fra “Kvindesagens Lys” bl.a. angriber kvindefremstillingen i 1800-tallets europæiske romanlitteratur.

Som feministisk skribent har Camilla Collett haft stor betydning i Norge og i Norden, både for det moderne gennembrud og for kvindebevægelsen og i 1900-tallet for feministisk litteraturkritik og forskning.

Udvalgt litteratur om forfatteren

Jorunn Hareide (red.): Skrift, kropp og selv: nytt lys på Camilla Collett, 1998

Elisabeth Møller Jensen: Emancipation som lidenskab, 1986

Siri Senje: Biografien om Camilla Collett: stemmen fra "de stummes leir", 2009

Ellisiv Steen: Diktning og virkelighet. En studie i Camilla Colletts forfatterskap, 1947

Ellisiv Steen: Den lange strid. Camilla Collett og hennes senere forfatterskap, 1954

Torill Steinfeld: Den unge Camilla Collett, 1996

Kristin Ørjasæter: Camilla: Norges første feminist, 2003